Boligen er det fysiske rammeverket rundt våre hverdagsliv og nabolaget vår nærmeste sosiale arena. Fellesskap forebygger ensomhet og utenforskap og kan bidra til mer aktive og tryggere hverdager hjemme gjennom hele livet. Sosiale boformer styrker fellesskap. Sterke fellesskap er god samfunnsberedskap.
Sosiale boformer forebygger.
Ved årsskiftet 2024 hadde Norge 2 617300 privat-husholdninger og 40,8 % av disse besto av én person.
I 2050 vil andelen 80-åringer dobles, og de fleste ønsker vi at skal kunne bo hjemme. Da blir trolig andelen aleneboende enda større.
Den største utfordringen med en høy andel aleneboende er at det øker risikoen for ensomhet. Ensomhet vet vi kan påvirke både helse og behov for tjenester.
Ensomhet og sosial isolasjon har alvorlige konsekvenser for vår fysiske og psykiske helse og for velferden i lokalsamfunnene våre.
Helsetjenester, dårligere utdanningsresultater og sysselsettingsproblemer koster samfunnet milliarder. Verdens helseorganisasjon, WHO, har satt sosial helse som en av tre hovedtema for å definere vår folkehelse. Innenfor begrepet sosial helse måles sosialt nettverk og grad av fellesskap, - hvordan vi forholder oss til, og samhandler med andre.
Hvordan vi bor kan fremme eller hemme sosial tilknytning, samhandling og sosialt fellesskap.
Riktig utforming av boliger og nabolag der møteplasser, fellesarealer og sosial struktur står sentralt, kan være et folkehelsetiltak som forbedrer helse, livskvalitet og samfunnsøkonomi. Sterke sosiale fellesskap er god beredskap. Nabolag der folk står sammen tåler mer. Etablerte fellesskap sannsynliggjør utveksling av hjelp mellom naboer også i en krisesituasjon.
Behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke dramatisk de neste tiårene.
Selv en moderat reduksjon i behov for hjemmetjenester kan spare samfunnet for milliarder årlig. Klarer vi å redusere antallet eldre på sykehjem med 10% kan det utgjøre opp mot 7 milliarder kroner årlig.
Det er behov for flere boliger som kan forebygge ensomhet og helseutfordringer. Samtidig er det en nasjonal satsing på at flere må kunne bo hjemme langt inn i alderdommen. Vi foreslår å se på sammenhengen mellom disse behovene og de boligtyper som gir mulighet for å dele på omsorg, fellesskap og gode hverdagsliv.
Alle kan ha behov for hjelp og omsorg i løpet av et liv, og mange ønsker å kunne være til nytte for andre. Sosiale boformer er boliger med fokus på aktivitet, fellesskap og muligheter for både selv-initierte og integrerte tjenester. Flere kan bistå med omsorg og innsats, og alle kan bidra med noe. Sosiale boformer kan avlaste kommunale budsjetter i fremtida ved å være forebyggende og utsette behov for sykehjemsplasser og helsetilbud. Fra laveste behovsnivå til øverste, - kan løsningen være en forebyggende boligtrapp? Sosiale boformer har både fysiske og sosiale strukturer som legger tilrette for å dele på oppgaver og tjenester.
Kommuner kan jobbe mer strategisk opp mot private utbyggere for å stimulere til utvikling av prosjekter med sosiale boformer. Private prosjekter kan også integrere kommunale tjenester. Det trengs trolig mer privat-offentlig samarbeid for å få til de forebyggende boligene som framtida trenger.
Boform som innsatsområde.
I rapporten “Boligbehov for eldre innbyggere frem mot 2040” viser Agenda Kaupang sammenhengen mellom boligtyper og hvor mye innsats den kommunale helsetjenesten må bistå med. En helhetlig boligtrapp er stilt sammen med en helhetlig innsatstrapp.
Vi ønsker å stille følgende spørsmål:
Hvordan bidra til å redusere behovet for helsetjenester i fremtida ? Kan de forebyggende boligene, - de sosiale boformene, prioriteres mer ?
Vi ønsker å synliggjøre hvordan flere varianter av boformer kan være forbyggende for neste fase helseinnsats. Flere av disse boformene ligger i dag ikke under kommunens lovpålagte oppgave i å sikre god bolig for alle. Likevel er det her de store besparelsene kan ligge.
Stat og kommuner kan bidra til å redusere innsats som helsetjenesten må bistå med ved å fremme og prioritere sosiale boformer. Prioritering bør sikre og støtte:
I dag er det kun boliger som utvikles i samarbeid med kommunen som kan søke Husbankstøtte utover "lån til bokvalitet". Likevel er de privat-utviklede boligene avgjørende for det forebyggende arbeidet. Bør sosiale boformer komme inn som eget prioritert område som utløser egne virkemidler?
